JON CHRISTIAN MØLLER, FORFATTER AV BOKEN MØRKT NETT.
En krimroman i pandemitid
Selv om boken min langt ifra fra er noen selvbiografi, er den i stor grad basert på både selvopplevde hendelser og påhistorier jeg har førstehåndskjennskap til. Dette er historier jeg gjennom flere år har tenkt på å strukturere inn i en kriminalroman. Allerede et par år før jeg virkelig startet å skrive, begynte jeg med å sette noen notater og utkast til delhistorier ned på papiret. En krevende og hektisk arbeidshverdag gjorde at det ikke skjedde så mye mer, men så oppsto det en «game changer» i 2020: Pandemien.
Med ett befant jeg meg på hjemmekontor i en leilighet på Manhattan, og hadde plutselig veldig mye egentid. Skrivelysten tiltok og før jeg visste ordet av det var jeg i full gang med manus. Det ble mange kvelder og helger foran PC’en, manuset tok gradvis mer og mer form. «Den ordentlige» jobben min er i stor grad basert på skriving, men i helt andre former. Det var helt åpenbart at det å skrive en krim er noe helt annet enn å skrive innrapporteringer fra FN til Utenriksdepartementet. Jeg trengte profesjonell bistand! Etter noen nettsøk kom jeg over et konsulentfirma som tilbyr alt en uavhengig forfatter trenger: Redaktør, språkvask, osv. Det var helt nødvendig å bruke en del kroner på disse tjenestene for å skape et strømlinjeformet, profesjonelt produkt.
En redaktør som skjønner hva man ønsker å formidle
Etter litt startproblemer (den første redaktøren synes historien min var for brutal, og sa fra seg oppdraget) fikk jeg kontakt med en god redaktør som jeg hadde en fin dialog med. Heldigvis var jeg forberedt på at det ville bli mange røde kommentarer i margen etter redaktørgjennomgangene, noe som selvsagt bidro til å forbedre produktet. «Kill your babies» og «Show, don't tell» var tilbakemeldinger jeg ganske snart lærte meg betydningen av. Mitt vante byråkratiske rapportspråk hører ikke hjemme i krimromaner! Totalt brukte jeg 8-9 måneder på skriveprosessen frem til manuset ble sendt trykkeriet. Dette var som nevnt i tillegg til full jobb og vel så det.
Et trykkeri med god kundeservice
Selv om alle profesjonelle aktører på veien mot målet var viktige for det ferdige produktet, var kanskje trykkeriet noe av det jeg følte jeg måtte gi mest tillit. Tross alt var dette det som skulle komme ut i andre enden. Språk og korrektur hadde jeg forholdsvis god kontroll på, men jeg var redd hele historien min ville drukne dersom det trykte produktet ble dårlig. Kort fortalt var opplevelsen min med AIT Grafisk betryggende hele veien fra første e-post til bøkene ble hentet i Oslo.
Jeg leste på forhånd gode omtaler av trykkeriet på nett og hos andre uavhengige utgivere. Alt fra første kontakt opplevde jeg å bli tatt på alvor med en kundeservice som scoret 10 av 10. Dette var jeg langt ifra forberedt på, som en liten aktør og med et forholdsvis lite opplag. Jeg husker jeg sendte kundekontakten en e-post midt i påskeferien. Selv satt jeg på ei hytte langt til fjells og jobbet med siste innspurt. Jeg hadde overhodet ingen forventning om å få svar før etter ferien, men allerede samme kveld kom det en e-post fra trykkeriet som avklarte spørsmålene mine og senket skuldrene betraktelig. Det var virkelig imponerende. Både ombrekking, e-pub og det trykte produktet var av svært god kvalitet. Jeg er veldig glad for at jeg valgte AIT Grafisk, og har anbefalt trykkeriet til andre skribenter på FB-grupper.
Erfaringer med egen markedsføring
Jeg vurderte aldri å kontakte et etablert forlag. For meg var bokutgivelsen et rent hobbyprosjekt. Jeg syntes det var spennende og lærerikt å følge hele prosessen fra A til Å. Noen av tjenestene kjøpte jeg fra konsulentselskapet, andre fant jeg på nett – ofte etter anbefalinger på skrivegrupper på Facebook. Det jeg derimot opplevde som negativt var veien videre etter trykk. Plutselig satt jeg med et lager med bøker som skulle selges. Jeg hadde nok litt overdreven tro på at markedsføring var en enkel greie på sosiale medier. Det stemte ikke i det hele tatt. Ikke hjalp det at jeg ble utestengt/sperret av Facebook (som også eier Instagram) etter at algoritmene deres karakteriserte bokens baksidetekst som «skadelig» (– den omtaler bekjempelse av overgrep mot barn). Klagene mine, som strengt tatt kun blir automatisk behandlet av en datarobot i India, førte ikke frem. Salget mitt har først og fremst vært direktesalg via min egen nettside, samt under de ulike bokbadene jeg har deltatt på. Jeg har vært heldig å bli invitert til svært profesjonelle bokpresentasjoner både hjemme i Norge og her i New York, hvor jeg bor til daglig.
De første omtalene og tilbakemeldinger fra lesere
Det var en spennende dag da jeg mottok e-post med lenke til min første bokomtale. Man føler seg veldig avkledd når man gir ut en roman helt på egen hånd. Heldigvis var omtalen svært god, og har blitt etterfulgt av en rekke gode omtaler hos både bokbloggere og fagpresse. Det som kanskje har vært mest rørende, er de svært personlige tilbakemeldingene fra lesere jeg overhodet ikke kjenner. I dag er jeg stolt over produktet mitt, og tør å stå oppreist for utgivelsen. Det er en stor kontrast til usikkerheten jeg følte på ved lansering.
Utfordringer ved selvpublisering
Det jeg har opplevd som mest negativt med hensyn til å gi ut selv, er at mange profesjonelle aktører, som bokhandlere og biblioteker, ikke tar seg bryet med å svare på henvendelser. Både dette, og krevende arbeid med markedsføringen, er nok forhold som i mindre grad oppleves dersom man lanseres gjennom et etablert forlag.
Comments